Dag 6 - 28. Januar
07:43
Jeg våkner brått. Er det en klirrende glass pose inne på rommet mitt? Nei. Det er bare den lydforsterkende døren min.
11:20
Jeg står opp. Det er seint. Jeg tar en allergipille. Planen min for dagen er å gå til nærmeste tempel. Jeg tar på en hvit t-skjorte, svart dongeribukse og en lyseblå skjorte.
13:26
Jeg blir stoppet av en mann. Han står ved siden av et kart. Han smiler.
"You going to the temple? Other way."
Det foregår anleggsarbeid rundt meg.
"Oh okay, thank you!"
Jeg snur.
"Where you from?"
Jeg snur meg tilbake.
"Norway."
"Norway! I'm from the North."
"Oh, okay. Nice."
Jeg tar hendene i lomma og sjekker at lommeboken og mobilen fortsatt er der.
"What are you doing in Bangkok? How long you stay?"
"Ehm. Two weeks".
Han forteller at han jobber som maler på museet og viser meg alle stedene jeg burde besøke. Han virker genuin. Jeg senker skuldrene noe.
"No go to temple today. You need black shirt. King die. Two months ago. You need black shirt."
Han peker på hvite og svarte bannere som henger langs gaten.
"You go here, buy black shirt. Very cheap. You go to mountain, see sunset. Then take drink in Sky bar here. Then go to temple tomorrow. You take bus? Five hundred bath. You take tuktuk? Thirty baht."
"Oh thirty baht to get to the temple"
"No, everything. The temple, the shirt, the mountain the big buddha. Everything."
En mann i en tuktuk dukker opp utifra ingenting til høyre for meg.
"Here. You go in this."
"No thank you. I'll walk."
"Walk!? That will take 4 hours!"
"I'll walk".
Mannen på tuktuken ser morsk ut. Jeg snur og starter å gå i motsatt retning. Begge roper etter meg. Mannen løfter oppgitt på armene sine, blir sur og setter seg ned på stolen ved siden av.
13:54
Jeg nærmer meg tempelet. Men skjorten min er ikke svart. Jeg går forbi en svær bygning hvor det står "Bangkok National Museum". Siden jeg ikke kan gå i tempelet med den blå skjorta mi, kan jeg like så godt ta en tur innom museet.
Der inne finner jeg mangotreet mitt. Det er ingen mangoer på det.

Jeg ser på krukker, statuer av Buddha og gamle verktøy. Jeg tar bilde av noen små steindyr som visstnok ble laget for over 10 000 år siden.

15:12
Jeg er sulten. Og jeg har sett krukker i alle størrelser. Ikke i alle fasonger. Egentlig bare i vanlig krukke fasong. Jeg må finne noe mat. Det var en fyr som solgte frukt utenfor museet.
Jeg går bort til fyren med frukten. Han har på seg en rød slitt linskjorte, ringer på fingrene og tatoveringer langs underarmene.
"Watermelon and mango please."
Han starter å kutte opp vannmelonen og mangoen med imponerende teknikk og fart.
"Sugar or Chilli?"
Han peker på to beholdere med sukker og chilli.
"Ehm.. Both?"
"Both. Cool."
Han tar en skje chilli og en skje sukker og legger det opp i posen med frukt før han rister det sammen.
Det funker. Vannmelonen leverer. Mangoen er umoden og sur. Jeg spiser det likevel og vandrer mot tempelet. Jeg kan hvertfall se på det utenfra selv om jeg ikke har på meg svart skjorte.
15:16
Jeg står utenfor tempelet. I inngangen står en vakt. Han har på seg grønn skjorte. Innenfor ser jeg en turist i hvit topp. Det slår meg at tuktukmannen kanskje ikke fortalte sannheten. Jeg går inn. Ingen stopper meg.
15:31
Det er mange munker i tempelet. Én av dem sitter å chatter på mobilen sin. En annen drikker fra en plastkopp med sugerør. Én tredje tar et bilde av tre andre munker som står foran en stor Buddha statue med et speilreflekskamera. Munker er ikke som jeg trodde.

16:12
Jeg er ferdig på tempelet og spaserer mot sentrum i håp om å finne meg dagens middag. Jeg lurer på hvem Durian er og hva han har gjort.
