Dag 4 - 26. Januar
08:47
Jeg sperrer opp øynene. Klokka er 08:47. Perfekt. Jeg klarte å overkomme jet lagen. Jeg feirer med å lukke øynene.
10:43
Jeg åpner øynene igjen. 2 timer er gått siden sist. No worries. Jeg har ferie. Planen min for dagen er å finne et sted å kjøpe meg klær. Jeg trenger en ny bukse. Også hadde det vært fint å finne noen kule t-skjorter. Men før det må jeg ha en morgenkaffe. Jeg tar en kort dusj før jeg går ned til kafeen rett utenfor hotellet.
"Hello. One americano please."
"Hodu?"
"Sorry?"
"HOTUR?"
Tenkepause.
"Oh. Hot?! Yes hot, yes"
Jeg blir pinlig berørt av å ikke ha lært meg noe thai for turen. Etter å ha fått kaffen setter jeg meg ned på nærmeste bord og spør telefonen min hva "takk" er på thai. "Khop khun khrap". Jeg hvisker det til meg selv for å sjekke min egen uttale. Jeg bestemmer meg for at jeg skal si det til de bak kassen når jeg går ut døren. Jeg flekker frem Lonely Planet boka "Bangkok" for å finne ut hvor man drar i Bangkok for å shoppe. På side 13 finner jeg "HIPSTER HAUNTS" skrevet med store bokstaver. Det første som nevnes er JJ Mall. Det beskrives som et sted hvor man kan gjennomføre "excellent digging for retro attire". Jeg skriver det ned på en lapp. På neste side står det "SHOPPERS' PARADISE". Her nevnes område Siam. Der er det svære kjøpesentre. Flertall. Jeg skriver "Siam Center" ned på lappen.
Jeg reiser meg, og kaster pappkoppen i søppelet. Jeg går mot disken, nonchalant. Jeg repeterer "Khop khun khrap" i hodet inntil jeg når frem til disken. Der står begge vendt med ryggen til. Jeg gjør en lynkjapp vurdering, og smetter ut av kafeen uten å si noe.
Jeg har funnet fram "JJ Mall" på Google Maps. Litt spasering, en liten metro tur og litt spasering til så er jeg der. Jeg finner fram iPod Classicen min. Jeg liker å høre musikk på den. Der har jeg bare plater jeg har kjøpt på iTunes, og ørepropper med ledning som også slipper inn lyden fra det som skjer rundt meg. Jeg scroller på iPod hjulet til jeg finner Earth Wind & Fires album "I Am" og trykker play. Åpningssporet, "In the Stone", er perfekt for å hype opp dagen. Jeg begriper ikke hvordan man lager sånn musikk. Hvertfall ikke i 1979, uten digital miksing. Den funker. Jeg henter meg inn igjen etter "khop khun khrap" flausen. Jeg er i siget. Jeg nikker og hilser til de lokale. De hilser tilbake.
Jeg ankommer Bang Yi Khan, stasjonen jeg skal ta metroen fra. Plattform 1 står det på mobilen. Jeg ser opp. Så jeg ikke akkurat et skilt hvor det sto 2 og 3? Jeg bakker og ser opp. Jo. 2 og 3 står det her. Ikke noe 1. To menn på min egen alder kommer bort. De snakker engelsk. De hjelper meg og peker. Jeg sier "thank you". Pokker. Jeg skulle sagt "khop khun khrap". Neste gang.
Etter femten minutter og en liten spasertur er jeg framme på JJ Mall. Jeg går inn. Jeg er ikke sikker på hva forventningene mine var, men synet innfridde dem hvertfall ikke. Darrell Sheets fra MAX programmet "Storage Wars" dukker opp i hodet mitt. Jeg beveger meg innover. Jeg ser noen klesstativ midt på gulvet. Jeg går bort. Bedrøvelig. Jeg bestemmer meg for å ikke kjøpe klær her. Men jeg er sulten. Jeg skimter et skilt med "JJ Food" lenger fremme. Etter gårsdagen innkaster bonanza bestemmer jeg meg for å gå målrettet mot JJ Food slik at ingen skal prøve å selge meg noe på veien. Det går strålende. Det er ingen her som er interessert i å selge noe til meg. Det slår meg at det ikke er den selvsikre gangen som stopper dem, men heller at de forstår at det to meter høye maleriet av kongen av Thailand ikke er det jeg er på jakt etter idag.
Omsider er jeg framme på JJ Food. En firkant med sitteplasser i midten og ti talls matboder langs kanten. Jeg begynner i venstre ende. "Fried chicken". Det har nok hvete i seg. "Noodle soup with stir fried pork". Soya. "Satay Chicken Skewers". Peanøtter og Soya. Omtrent på midten står det en dame som selge "Red curry with chicken". Jeg går bort.
"Hello. Is...Is this where I order?"
Hun nikker.
"Can I have one red curry with chicken please."
Jeg leser høyt fra menyen. Ovenfor er det bilde av en rødlig suppe med kylling og grønnsaker.
Hun finner fram en tallerken og peker på risen.
"With rice?"
Jeg blir forvirret. Skulle ikke dette være en suppe?
"Yes"
"Which one?"
Hun peker på fatene med mat foran meg. Jeg hadde jo sagt red curry with chicken.
"Ehm, whichever one is the red curry"
Hun forstår ikke hva jeg sier. Hun peker på hver enkelt fat.
"This? This? This?"
Jeg synes ingen av de ser ut som red curry with chicken.
"This one".
Jeg peker på det som ser ut som svinekjøtt, men med en saus som ser for blank ut til å inneholde soya. Hun øser det på tallerkenen.
"Another?"
"What?"
Hun viser to fingre.
"Two."
"Ehm. This one then."
Jeg peker på det jeg tror er den røde karrien. Hun finner fram en bolle, øser oppi suppen og setter begge på disken.
"How much?"
"No. There."
Hun peker bak i lokalet. Jeg snur meg.
"Sorry what?"
"Cash there."
"Okay, I pay there? Thank you"
Jeg tar med maten og begynner å gå. Ansikts utrykket hennes får meg til å stoppe og gå tilbake med maten. Hun snakker med damen i boden ved siden av.
"You need this" sier den andre damen til meg, og viser meg et kort hvor jeg skimter tallet "2".
"Oh okay, I need to buy that? Okay, thank you".
Jeg smiler, lar maten være igjen på disken og går bort til der de pekte. Der sitter det en tredje dame bak en kasse.
"Hello, can I buy a card? For two food?"
Jeg holder peke- og langefingeren i været.
"How much?"
"Two"
"100? 200?"
"Just two food"
"You decide. 100 baht, 200 baht."
"Oh. Okay."
Jeg gir henne en 100 bahts seddel.
Hun gir meg kortet. Tallet "2" er skrevet nederst på kortet, som en del av setningen "2nd FLOOR".
Jeg går tilbake til red curry damen og gir henne kortet. Hun smiler og tar det imot. Hun snur seg og drar kortet gjennom en maskin. Shit, hvordan sa man takk igjen. Jeg rekker ikke å sjekke det på mobilen.
"Khap Kron Kha".
Jeg merker meg at stemme volumet mitt er lavere enn jeg skulle ønske. Hun reagerer ikke.
"Khap Khrun Kra".
Litt høyere denne gangen. Hun reagerer fortsatt ikke. Jeg tar imot kvitteringen og setter meg ned for å spise.
14:02
Jeg er ferdig å spise. Jeg går en tur innom toalettet før jeg drar videre til Siam. På veien treffer jeg red curry damen. Jeg hilser. Hun hilser tilbake. Inne på toalettet noterer jeg meg at det verken finnes toalettpapir eller toalettpapirstativ. Og at jeg ikke skal "throw all kind of Thrash into the toilet".
Jeg forlater JJ Mall.
19:42
Jeg har kommet meg til Siam, og vandret rundt på verdens niende største kjøpesenter altfor lenge. Inne på toalettet noterer jeg meg at det finnes både toalettpapir og toalettpapirstativ. På dette toalettet er det bare toalettpapir jeg ikke kan kaste i toalettet. Slitsomt.
Mens jeg vasker hendene legger jeg merke til et klistremerke på speilet, og vurderer å starte opp en toalettkjede i Bangkok hvor man kan kaste toalettpapir i toalettet.
